Beboere på Færøyene har i århundrer jaget grindhval, men er i dag fordømt av internasjonale aktivister. Denne typen fangst var en nødvendighet for å sikre mat før i tiden, men når man i dag kan få hva man vil fra disken på supermarkedet er det verdt å stille seg spørsmålet; trenger man lenger denne blodige tradisjonen? Likevel fortsetter den årlige jakten og kjøttet som høstes fordeles mellom beboerne på øya. Dilemmaene i Vincent Kelners dokumentar står med andre ord i kø: Tradisjon, kultur, historie, identitet, bærekraft, folkehelse, dyrs rettigheter og biodiversitet er noen av temaene som står i motsetning til hverandre. Hva er egentlig galt med bærekraftig hvalfangst hvis alternativet er å spise kjøtt fra kjøledisken i supermarkedet? Skyldes den internasjonale fordømmelsen av hvalfangsten – i filmen ledet an av organisasjonen Sea Shepherd som har Pamela Anderson med på laget – rasjonelle argumenter eller bygger det på aversjonen mot de brutale bildene av blodrødt hav når hvalene fanges og drepes i det fri? Grindhvalene som jaktes er ikke en truet art, men har likevel blitt fokuset for mange. Færingene på sin side løfter frem hykleriet hos dem som fordømmer dette, men velger å se den andre veien når det kommer til den industrielle kjøttindustrien. Er det bedre å spise kjøttdeig fra butikken enn hvalkjøtt fanget i det fri?